DVD ?
BlueRay ?
Minnepinne ?
Hard-disk ?
Når du har bestemt deg for å få dine gamle smalfilmer digitalisert, er det noen punkter du bør tenke gjennom før du bestemmer hva som skal gjøres med dine filmer.
Det viktigste punktet er hvilket medium, DVD, BlueRay, Minnepinne eller Hard-disk, som du vil ha de digitaliserte filmene levert på. Hva som er mest hensiktsmessig i den sammenheng, er hva du ønsker å gjøre med det materialet du mottar. Skal du bare ha de lett tilgjengelig for å kunne se de på TV’n, eller skal du redigere filmene ? Her er det helt avgjørende at du velger riktig. Selv om du bare skal fjerne de dårligste partiene som f.eks. uskarpe bilder, sorte partier, altfor lange scener, etc, må du ha dette i et filformat som kan redigeres.
Noen ønsker også å legge til tekster, legge til musikk og kommentarer etc. Da er det viktig å ha filer av best mulig kvalitet allerede fra starten av, og det avgjøres helt og holdent av den filtypen du har valgt.
Utvalget av lagringsmedier for de digitaliserte filmene, kan pr. i dag generelt begrenses til 4 mulige alternativ. Disse er – rangert etter bildekvalitet og mulighetene til redigering/etterarbeide: 1 – DVD, 2 – BlueRay, 3 – Minnepinne, 4 – Hard-disk. DVD er det dårligste alternativet, og Hard-disk er det beste.
Her følger litt mer informasjon om disse 4 alternativene, slik at du kan velge det som passer deg best.
DVD er det absolutt dårligste alternativet du kan velge. Bildekvaliteten er i den gamle TV-standarden (SD = Standard Definition) som er 720 x 560 linjer. Sannsynligvs har du en «flatskjerm» som gir deg full HD-oppløsning, og å lagre dine filmer på dette formatet, utnytter på ingen måte den kvaliteten din «flatskjerm» kan gi deg. En annen ulempe med «plate-basert» lagring, er at filene på «platene» ikke er egnet til redigering, om det skulle være noe du ønsker å gjøre i ettertid. Dessverre er DVD også å betrakte som «avleggs» i dagens digitale verden, og det finnes bedre lagringsalternativ som ikke koster noe mer.
Dersom du vil ha dine filmer lagret på plate, er BlueRay et mye bedre alternativ. Utseendemessig er en BlueRay-plate identisk med en DVD-plate, men BlueRay har mye høyere lagringskapasitet, og gir deg full HD-oppløsning, som er 1920 x 1080p. Det gir deg et mye skarpere og renere bilde, med bedre farger enn fra DVD, og BlueRay er fremdeles et gangbart format. BlueRay kan ikke spilles av på en DVD-spiller, men en DVD kan spilles av på en Blue-Ray spiller.
Når det gjelder redigering/etterarbeide, gjelder dessverre det samme for BlueRay som for DVD. BlueRay er også kun et visningsformat, og filene er derfor uegnet for redigering.
Minnepinne er som regel standard (og eneste) leveringsmedium fra de aller fleste som tilbyr digitalisering av smalfilm. Minnepinne er fleksibelt, og kan plugges både i PC og rett i TV’n, da de aller fleste nyere «flatskjermer» har en USB-inngang. Filtypen er MP4, med et codec som heter H.264. Betegnelsen du oftest ser for denne filtypen, er MP4/H.264.
Dersom du er helt sikker på at du IKKE skal gjøre noe med dine filmer / filer i ettertid, som f.eks redigering, er dette et greit alternativ.
Minnepinne/minnekort er likevel ikke helt uten ulemper. For å få plass på en minnepinne/minnekort, som normalt ligger i størrelsesområdet 32GB til 64GB, må filene komprimeres – og uansett hva du måtte ha hørt om digitale filer – enhver komprimering medfører et kvalitetstap. MP4/H.264 filer, som blir benyttet ved lagring på minnepinne, er i utgangspunktet BlueRay-filer, og følgelig gjelder det samme for disse filene som for filene på en BlueRay plate – de er visningsfiler, og ikke egnet til redigering.
Derimot er det enkelt i kopiere MP4/H.264 filene fra en minnepinne og inn på en PC. Deretter kan du kopiere fra PC’n til så mange nye minnepinner som du måtte ønske. Dette blir fine gaver du kan gi til slekt og venner.
Det er også verdt å legge merke til at ved KOPIERING/KLONING av filer, oppstår ikke noe kvalitets-tap. Det gjelder kun ved konvertering/komprimering. Dersom de samme filene konverteres/komprimeres flere ganger, blir det et nytt kvalitetstap ved hver konvertering/komprimering.
Minnepinne/minnekort er mye mer fleksibelt enn både DVD og BlueRay, og er absolutt å foretrekke fremfor disse plate-baserte lagringsmedier.
En hard-disk er det ultimate lagringsmediet, og det eneste alternativet som har stor nok kapasitet til å lagre alle de filtyper du trenger – i ukomprimerte format, og i et utvalg som bare Moving Images leverer. Ikke bare får du MP4/H.264, som du kan se både på din PC og TV umiddelbart, du får også filene levert i samme filformat som i dag brukes av de aller fleste filmarkiv rundt i verden.
Det betyr at du får filene lagret som «Numbered Image Sequence» (NIS), i høyeste, ukomprimerte filformat. NIS er en digital filmstrimmel, hvor hvert enkelt bilde fra dine filmer er lagret som separate BMP/TIFF bilder, og som ikke inneholder noe video-codec. Det innebærer at du også i fremtiden vil kunne bruke disse filene til å lage nye videokopier av dine filmer. Gamle codec forsvinner og nye kommer stadig til. Når den dagen kommer da du har kjøpt ny PC, nettbrett etc., og disse ikke lenger kan lese det codec som filmene på din minnepinne inneholder, kan du ikke lenger spille av disse. Det er da du kan bruke NIS filene til å lage nye kopier av dine filmer, med de nye codec som har kommet. Du slipper å digitalisere dine familiefilmer på nytt.
Du får også dine filmer levert som ukomprimerte .MOV filer som ikke har fått noen etterbehandling. De er således et sett med rå-filer som du kan bearbeide akkurat slik du måtte ønske, i det redigeringsprogrammet du evt. har. Har du ikke noe redigeringsprogram, kan f.eks. Windows Movie Maker lastes ned gratis fra nettet.
Men det stopper ikke der !
I tillegg får du også filene levert som ukomprimerte AVI-filer, som har gjennomgått en restaureringsprosess. Det innebærer at bildet har blitt stabilisert, at filmen har gjennomgått en digital støvfjerning og kornreduksjonsprosess, fargekorrigert etc. Disse filene kan du også redigere.
Og du får også, som nevnt innledningsvis, filmene levert som MP4/H.264. Disse kan du se umiddelbart både på PC og TV. Det er bare å koble hard-disken til din PC/TV med en vanlig USB-kabel. De aller fleste nyere, «flatskjermer» har USB-tilkobling.
Alt dette får du KUN FRA MOVING IMAGES – OG DET KOSTER IKKE NOE MER, bortsett fra den hard-disken som materialet skal lagres på. Også når det gjelder lagring på minnepinne, kommer kostnaden for minnepinnen i tillegg, og på den får du bare lagret MP4/H.264 filene, en filtype som ikke er egnet til redigering.
Skal du bare se dine filmer slik de er, vil en minnepinne, som er det nest beste alternativet, være tilfredsstillende.
Skal du gjøre noe mer med materialet, redigering, teksting, lydsetting etc, er det bare en hard-disk som har stor nok kapasitet til å lagre filene i en kvalitet som holder seg også gjennom denne prosessen.
Hard-disk vil uansett være det alternativet som best sikrer dine filmer for fremtiden, og gir deg alle muligheter til videre etterarbeide.
Ta gjerne kontakt – det koster ingenting å spørre, men kan spare deg for unødvendige utgifter senere.
HVORDAN BLIR KVALITETEN ?
Selv i den digitale tidsalderen, er dessverre kvaliteten på sluttproduktet avhengig av kvaliteten på originalmaterialet. Det betyr kort sagt, at jo bedre kvalitet på originalmaterialet, jo bedre kvalitet på sluttproduktet.
Når det det er sagt, så skal det også nevnes at den digitale kopien av dine filmer så godt som ALLTID VIL VÆRE BEDRE ENN DIN 8mm ORIGINALFILM ! Dette fordi det etter selve digitaliseringen av filmen, blir foretatt en omfattende restaurering, hvor bildet blir stabilisert, det blir foretatt en digital støvreduksjon og reduksjon av filmens korn, farge-, kontrast- og lyskorrigering m.m.
Ta en titt på bildet til venstre, og den venstre monitoren. Der ser du to bilder av en liten pike som sitter på huk. Det venstre bilder av piken viser hvordan det så ut på 8mm originalfilmen. Her har fotografen glemt å koble inn det oransje filteret som satt i 8mm filmkameraet, og bildet har derfor fått et kraftig blåstikk. På det høyre bildet av piken, er det blitt foretatt bl.a. en fargekorrigering, slik at bildet nå har mye bedre farger. Det er det høyre, korrigerte bildet som blir lagret på den digitaliserte filmen, og du er sikkert enig i at kvaliteten etter digitaliseringen har blitt bedre enn originalen.