Dunkirk, Justice League, Murder On The Orient Express, Star Wars – The Last Jedi, Wonder Woman, The Mummy, Hail, Caesar……
Dette er kun en liten håndfull av nye filmer som har en ting felles; de er alle «skutt» på ekte, analog film. Og det finnes mange, mange flere. Film på rull lever fremdeles i beste velgående, og vil også være med oss inn i fremtiden. Og den vil være tilgjengelig i mange forskjellige format, fra Super 8mm og opp til 65mm.
Fotografisk film gir en helt spesiell visuell følelse og opplevelse, som er veldig forskjellig fra det rent digitale bildet. Dette ubeskrivelige «noe» bevares helt frem til lerretet. Det er derfor kanskje ikke så rart at man i den digitale verden etterstreber og higer etter å få den samme «analoge look’en» som en god «gammeldags» filmstrimmel. Man søker å få det digitale bildet analogt, men det blir som «å strekke seg etter månen». Vil man ha «film-look», er det bare èn måte å få det på; ved å bruke film.
«Dunkirk» og «Star Wars – The Last Jedi» er eksempler på store produksjoner med stort budsjett, hvor alle valg er blitt gjort på øverste hylle – også valget av film kontra digitalt – og valgene har hele veien kvalitetsmessig blitt det som best gjenspeiler regissørens visjoner.
Men det er langt fra bare slike store «mega-produksjoner» som bruker «film på rull» som originalmateriale. Utallige mindre, mer beskjedne produksjoner, med adskillig mindre budsjett, gjør det samme. Dette fordi den analoge filmrullen er det eneste medium som gir produksjonen den visuelle og estetiske magien som regissør og fotograf ønsker å formidle.
Dessverre lever myten om at det er dyrt å lage «film på film» i beste velgående, til tross for at det langt fra er den hele og fulle sannhet. Dette medfører sannsynligvis at mange produksjoner som kunne, og burde, vært gjort på film, ender opp som rene digitale produksjoner Det til tross for at både filmens målsetting og uttrykksform ville vært mye bedre tjent med den analoge filmens visuelle karakter.
Det argumentet som oftest brukes, er at rå-filmen er så dyr, men denne er sannsynligvis ikke den største posten i budsjettet. Det finnes mye som koster mer, og om man vil ha «film-look», er det bare en måte å få det på; ved å bruke film.
Nå skal det etter sigende finnes software «der ute», som utretter mirakler når det gjelder «film-look». I så fall er den nok dessverre ikke gratis – og den krever dessuten mer erfaring og kunnskap enn de fleste besitter. Alternativet blir å sette bort «film-look» jobben til noen som har nødvendig kunnskap og erfaring, og det koster penger. Sannsynligvis mer penger enn den rå-filmen som ville gitt deg ekte «film-look» ville kostet. I stedet har man betalt dyrt for en tvilsom «film-look», ved å legge «digital støy» på toppen av et digitalt bilde.
Filmkorn er noe helt annet. De ligger i emulsjonen og utgjør selve bildet, og er ikke et ekstra lag med «video-støy» på toppen.
Det blir litt som mannen som ønsket seg en Mercedes. Dessverre strakk ikke økonomien helt til, så han gikk for en «Mercedes-look» i stedet.
Man kan vel trygt slå fast at resultatet ikke ble helt det samme.
Og nå tror alle han kjører ekte Mercedes….. eller ?
FORDELER !
Å benytte film og filmkamera, gir deg mange fordeler fremfor digital produksjon. I dag gjelder dette for både Super 8mm, 16/Super 16mm og selvfølgelig 35mm og de enda større filmformatene. Den helt spesielle magien og mystikken som kjennetegner den analoge filmen, og som digitalteknikken ikke kan imitère, er likevel bare èn av de mange fordelene «film på rull» gir deg.
Filmen er det eneste bilde-mediet som gir deg muligheten til å se det faktiske bilde med egne øyne, nøyaktig slik det er. Det kreves ingen ekstra «duppe-ditter» for at du skal kunne se dette. Du holder bare filmstrimmelen opp mot lyset, og voilà, der har du selve kronjuvèlen og grunnmuren i din produksjon – det analoge, fullstendige og briljante filmbildet.
Du har 24 bilder (eller 25) for hvert sekund. Og hvert eneste bilde er ukomprimert og uten codec. For ikke å snakke om fargene. Du har en original som har «full fargedybde». Ikke noe 4:4:4, 4:2:2, 4:1:1, 4:2:0 eller andre video-komprimeringer på analog filmrull.
Heller ikke finner du noe GOP (Group Of Pictures) eller andre kvalitets-reduserende og kompliserende løsninger på filmrullen. Løsninger som digital video må benytte seg av for å få plass til noe som helst på et minnekort.
I tillegg inneholder alle disse digitale lagringsformatene et video-codec, hvis hele eksistens er basert på prinsippet «Here Today – Gone Tomorrow.» Og det samme gjelder for ditt originalmateriale. Det inneholder også et codec. «Here Today – Gone Tomorrow.»
Du trenger ikke noe ekstra utstyr for å se bildene på en filmstrimmel. Det er bare å holde filmen opp mot lyset.
HOLDBARHET – LAGRING – LAGRINGSKOSTNADER !
Hvordan takler så filmrullen «tidens tann ? Gamle filmopptak fra slutten av 1800-tallet finnes fremdeles i flere filmarkiv verden rundt, så man kan trygt fastslå at de opptakene som blir gjort på film i dag, overlever både denne generasjonen, og den neste, og den…….
Under kontrollerte forhold, har filmen beviselig en levetid på over 100 år.
Det hele er bare et spørsmål om å lagre filmen, både originalmateriale og filmkopier, i et «trivelig» klima. Og det kan du trygt gjøre i egen fryser – bare du tar noen forholdsregler.
Men når det gjelder lagringskostnader, da vinner vel digital lagring ? Hard-disker, minnekort etc. er jo små og lett håndterlige – og på en liten hard-disk kan man lagre både den ferdige filmen, alle rå-opptak, fotomateriale etc.
Der har du helt rett. Lagring av digitalt materiale kontra film på rull, vinner «hands down», som det heter, for når det gjelder lagringskostnader for hel-digitale produksjoner, dreier det seg om svimlende beløp. Det kan du selv konstatere ved å lese videre:
«The science and technology council of the Academy of Motion Picture Arts and Sciences released the results of a year long study of digital archiving in the movie business:
To store a digital master record of a movie costs about $12,514 a year, versus the $1,059 it costs to keep a conventional film master.»
Og som om ikke det var nok:
To keep the enormous swarm of data produced when a picture is “born digital” — that is, produced using all-electronic processes, rather than relying wholly or partially on film — pushes the cost of preservation to $208,569 a year, vastly higher than the $486 it costs to toss the equivalent camera negatives, audio recordings, on-set photographs and annotated scripts of an all-film production into the cold-storage vault.
Så om 100 år kan vi fremdeles se norske filmer fra 30- 40 og 50-tallet, og flere generasjoner fremover kan glede seg over Olsenbandens meritter. Men dagens digitale produksjoner, de vil for lengst være en saga blott, glemt og tapt for all tid.
Tankevekkende ?
Å lagre film er relativt enkelt. Nøkkelfaktorene er temperatur og luftfuktighet. Er disse to vilkårene oppfylt, kan filmen ligge i flere ti-år og forbli i «som ny» tilstand. Den ligger trygt til neste gang man trenger den, det være seg 4 eller 40 år.
Arri Alexa EV – Brukt kr. 126.000,- uten objektiv.
DIGITAL VIDEO eller ANALOG FILM ?
Enten vi bruker minnekort eller analog film som lagringsmedium for vår produksjon, trenger vi et kamera som gir ypperlig bildekvalitet, og som har utskiftbar optikk og kan benytte seg av det store utvalget som finnes av tilgjengelige objektiv.
Hvilket kameraformat, digitalt videokamera eller analogt filmkamera gir deg mest igjen for pengene i form av kvalitet og levetid ?
Arri BL-16. Brukt kr. 15.000,- med objektiv.
Sony Cinealta PMWF-5.
Red.
DIGITALT VIDEOKAMERA.
Har du lagt merke til hvor ofte det nye «ultimate videokameraet», som kan litt mer enn forgjengeren, kommer på markedet ? Det er faktisk omtrent hvert 2. år. Det er det de store produsentene har lagt opp til.
Dagens digitale videoutstyr er fra produsentenes side ment å ha en «markedstid» på maks 2 år.
De endringene/forbedringene som introduseres på den nye modellen, er som oftest en økning av antall Megapiksler og evt. en ny komprimerings-standard. Så hender det man «slenger på», noen andre, mer eller mindre, brukbare «features».
Og det tragiske er at hver gang bildekvaliteten (som forøvrig fremdeles er digital) gjør et lite hopp oppover, så må man kjøpe et helt nytt kamera for «å få med seg» oppgraderingen.
Og når det kommer nye komprimerings-standarder og nye codec, så må også de litt mer perifere, digitale «duppedittene» man etter hvert har anskaffet, og betalt dyrt for, også byttes ut. Fabrikanter og aksjonærer skal jo leve bra – på deg.
Lønnsomt for produsentene, men miljøvennlig er det IKKE.
Kjøper du brukt, kjøper du «gårsdagens» digital-teknologi, og «gårsdagens» digitale bildekvalitet. Til tross for det, viser en rask sjekk «på nettet» at for et brukt Arri Alexia digitalkamera, må man betale fra kr. 100.000,- og oppover. Hva et nytt koster, tør man knapt tenke på.
Og når det presenteres enda en «ny og epokegjørende» mulighet på det digitale videokameraet, så er det noe man har hatt på Filmkameraet i de siste 50 årene, og noen ganger enda lenger.
Arri Alexa.
Ursa Black Magic.
Super 8mm.
Beaulieu 4008 ZM4.
Beaulieu 6008 S.
Leicina Special.
Logmar.
FILMKAMERA!
Det er tross alt bildekvaliteten man får fra den typen kamera man bruker, som er Alfa og Omega for bildekvaliteten på sluttproduktet. Alt etterarbeide gjøres uansett digitalt, og da blir prisen på kamera av stor betydning. Selv en 16mm Beaulieu (eller Bolex) fra 60-tallet, med et godt objektiv, matcher selv de nyeste videokameraene i bildekvalitet, til en brøkdel av prisen. En Arriflex BL-16 fra samme tidsepoke gir deg samme, høye bildekvalitet, men til en litt «stivere» pris. Selv for under kr. 2.000,- kan du få et 16mm filmkamera fullstendig modifisert til Super 16mm, med en bildekvalitet som matcher digital video. Og har du et filmkamera med standard filmport i 4:3 (1,33:1) format, ja da bruker du enkelt og greit et anamorph-objektiv, og får både Widescreen i 18:9 format og CinemaScope 2.35:1 eller hele 2.66:1 om du ønsker det.
Super 8mm er også blitt et profesjonelt format, som i kombinasjon med Kodak’s nye Vision 3 film, gir ypperlig bildekvalitet. Det gir deg muligheten til å jobbe med film på rull (eller film i kassett for S8mm), og likevel få et resultat som «blåser parykken til sjø’s». 4008 og 6008 kameraene fra Beaulieu, kombinert med objektiv fra Angenieux (superskarpt 6 – 80mm) samt objektiv fra bl.a. Schneider (alle er konstruert for S8mm formatet), gir deg en kvalitet som fint klarer kinoprojeksjon i en normalstor kinosal. I tillegg kan du selvfølgelig benytte både 16mm og 35mm optikk. Og det hele får du til meget hyggelige priser.
Alle Super 8mm filmkameraer har i utgangspunktet 4:3 (1.33 : 1) filmport, men både 4008 og 6008 modellene fra Beaulieu kan modifiseres til widescreen format. Ellers gjelder det samme som for alle kameramodeller med 4:3 filmport; Bruk de som de er, og ønsker du Widescreen-format, bruker du enkelt og greit et anamorph-objektiv, og får både Widescreen i 18:9 format og CinemaScope 2.35:1 eller hele 2.66:1 om du ønsker det.
Et annet glimrende Super 8mm kamera med utskiftbar optikk er Leicina Special. Det ryktes også at dette kameraet har en eksepsjonell bildestand.
Ellers gir de fleste, nyere Canon modellene, f.eks. 814 XL-S og 1014 XL-S bra bildekvalitet. Ulempen er at de ikke har utskiftbar optikk.
I 2015 kom det også et helt ny-konstruert dansk Super 8mm kamera på markedet – Logmar. Det er nok det beste Super 8mm kameraet som noengang er bygd. Det bruker S-8mm filmkassetten, men har en helt unik filmkanal for Super 8mm. Lyden lagres på minnkort, synkront med bildet. Distribusjonen ble overtatt av Pro8mm i USA, men prisen ble etterhvert vesentlig høyere enn det som var utgangspunktet. Har du spørsmål om dette kameraet, kan du kontakte produsenten på denne e-postadressen: tommy@logmar.dk
16mm / Super 16mm.
Beaulieu R-16.
Bolex H-16 SBM.
Krasnagorsk 3 – Super 16.
En stor fordel med et filmkamera, uansett format, er at når bildekvaliteten forbedres, må man ikke bytte ut kameraet, og bruke et 6-sifret beløp, eller tett oppunder, til et nytt kamera. Som lykkelig eier av et Filmkamera, er forbedring av bildekvaliteten noe man får «med på kjøpet» når det dukker opp en ny og forbedret film-emulsjon.
Dessuten; alle forbedringer i den digitale verden, i form av scanner-teknologi, redigeringsmuligheter etc, får den som bruker Filmkamera som en BONUS, fordi Originalmaterialet er den analoge FILMEN. Denne kan nyttiggjøre seg alle nye digitale muligheter, og fremdeles beholde filmens særegenheter. Disse særegenhetene er noe den digitale teknologien IKKE kan gjenskape, hverken på opptakstidspunktet eller i etterarbeidet.
Et filmkamera er også mye bedre egnet til bruk under vanskelige klimatiske forhold, og får jobben gjort i både ekstrem varme, fuktighet og kulde.
Digitale videokameraer er langt fra billige, og for å få best mulig kvalitet på det nye «mesterverket» man skal i gang med, må man selvfølgelig til enhver tid ha siste, «ultimate» versjon av drømmekameraet – en versjon som da sannsynligvis også er avleggs før «mesterverket» er ferdig.