SUPER 8MM – FRA «A» TIL «P» !

KAPITTEL 1: FRA PASSIV TIL AKTIV FILMENTUSIAST !

55 ÅR MED FILMDILLA !


NS-001NS-002Fra så langt tilbake jeg kan huske, er det to ting som har fascinert meg langt utover det gjennomsnittelige. Film og Fly.  Fra tidlig barndom og frem til i dag, har dette vært mine hovedinteresser. Noe senere begynte interessen for musikk å våkne til liv, og fra tidlig i tenårene har mine fritidsaktiviteter stort sett vært konsentrert til disse tre altopplslukende interesser.

Allerede mange år før jeg fikk anskaffet eget filmkamera, var filminteressen vekket. Jeg var en hyppig gjest i kinosalen, og det fantes heldigvis flere  i «nabolaget». Vi kunne riktignok bruke buss for å komme dit, men som oftest gikk vi. Selv om det var en spasertur på rundt 30- 40 minutter, ble likevel ofte «apostlenes hester» foretrukketet, da det ga litt ekstra penger til en sjokolade eller to. Drikkevarer var forbudt i salen.

Om man likevel skulle koste på seg en bussbillett, stoppet bussen omtrent på utsiden av Centralteateret, og derfra til Verdensteateret gikk man på rundt regnet 2 minutter.  

Skulle man på Sagatun kino, tok man bussen helt til busstorget, og gikk derfra – en spasertur på 20 – 25 minutter. Men har man filmdilla, så har men det til gangs.

*****



VERDENSTEATERET.

NS-003NS-004På den tiden, dvs. på slutten av 50-tallet og opp i 60-årene, var det tre kinoer i Sarpsborg som var innen rimelig rekkevidde. Den største og flotteste var Verdensteateret, som ble bygd i 1917-18. Når man kom inn i vestibylen der, var man hensatt til en annen verden, og salen var «kjempestor» – i hvert fall for en liten pjokk på 8-9 år. Det var her alle storfilmene gikk – samt selvfølgelig alle de «seriøse» filmene. Både Verdensteateret og Central-teateret hadde relativt flate gulv, og når man ikke var så storvokst, var det ofte vanskelig å se. Da ble det til at man ikke slo ned klappsetet, men satt på den smale kanten som i nedslått tilstand utgjorde fronten på setet.

*****


NS-005Midt på 1970-tallet ble kinodriften i Centralteateret lagt ned, men da var Verdensteateret allerede restaurert og huset 3 kinosaler. Den største var den Røde salen, som hadde 341 plasser, dernest den Grønne salen med 123 plasser, og til slutt en liten Blå sal, med 28 plasser.  Kinodriften i Sarpsborg er ikke lenger kommunal, og drives i dag i regi av SF.  Lukten av celluloid er også fraværende, da kinoen nå er hel-digital.

Da kinoen ble restaurert og ombygd til flerkino-bygg på midten av 70-tallet, ble det også installert Dolby Stereo lyd, og innkjøpt ny kinomaskin til den Røde salen. Den gamle ble utstilt i foajèen. Det ble også kjøpt inn to nye maskiner av typen Bauer U-4, til den grønne salen. Disse maskinene overtok jeg ved en senere anledning, og hadde de stående i garasjen mens jeg bygde hjemmekino i kjelleren. Skjebnen ville det imidlertid anderledes, og maskinene, samt hele samlingen av 35mm spillefilmer, ble solgt til andre filmsamlere i Norge, Sverige og Danmark.

*****


CENTRALTEATERET.

NS-006Skulle man se filmer av det mer folkelige slaget, var det ikke lange biten å gå. Rett  rundt hjørnet i parallellgaten, lå Centralteateret. Der ble det servert både skrekkfilm, westernfilm, eller «kåbbåy-film» som vi kallte det, samt ymse danske komedier av det erotiske slaget.

Strategisk plassert midt mellom kinoene, lå NS-008pølsebua til Grønnberg. Når man gikk fra 7’ern på den ene kinoen til 9’ern på den andre, var man bare nødt til å slenge innpå en pølse eller 10. Menyen var ikke fullt så variert som på Centralteateret, for hos «Grønnbær’n» var det kun pølse i brød eller pølse i lompe, med hans egen eventyrlige, selvmixede sennep. Og selvfølgelig noe å drikke, fortrinnsvis en flaske 0,25 l «kokka kola». Pølsene til Grønnbær’n var faktisk verdensberømt til langt nord for Sinsenkrysset. Det samme var sixpence’n som han alltid bar.

Nå er pølsebua borte, og i stedet kan man få kjøpt rå fisk i mange varianter – sushi. Det blir ikke helt det samme, for pølsene til Grønnbær’n var en kulinarisk opplevelse som det fremmdeles går gjetord om, og de er dypt savnet blandt de  godt voksne «særpingæne».

NS-009Centralteateret ble forøvrig bygd i 1908, på en tomt som et par driftige sarpinger kjøpte av Frelsesarmèen. Kinoen ble først drevet i privat regi, men da kommunen bestemte at kinodriften skulle være kommunal, overtok de bygningen i 1916.  Kinoen ble pusset opp, modernisert og utvidet. I 1932 ble det foretatt en skikkelig oppgradering. Dette var ikke bare en bygningsmessig heving av standarden, men også maskinparken ble oppgradert, og Centralteateret fikk installert lydfilm-anlegg. Etter denne oppgraderingen hadde Centralteateret hele 510 sitteplasser. Deretter  ble det ikke gjort store forandringene før kinodriften i Centralteateret opphørte på 1970 tallet, og eiendommen ble solgt tilbake til Frelsesarmèen. Sirkelen var sluttet.

Men da var Verdensteateret allerede restaurert og ombygd.

*****


SAGATUN KINO.

NS-010Den tredje kinoen lå ikke bare litt utenfor sentrum, den lå også i Tune kommune. Det innebar at selv om kinoene i Sarpsborg kommune tidlig ble kommunalisert, kunne Sagatun kino fortsette som privat kino helt til den ble lagt ned etter å ha gledet publikum med underholdningsfilm i mer enn 30 år.

Sagatun hadde helt flatt gulv, og det var derfor enda vanskeligere for «oss småvokste» å se noe annet enn toppen på lerretet selv om man hadde en person av normalhøyde foran seg. Da var det bedre å stå bakerst i salen, slik at man i hvert fall fikk sett hele bildet.

Kinoen het opprinnelig Tune Kino og den første forestillingen fant sted 29. oktober 1937. Det var Norgespremieren på filmen «La Boheme». Det var først etter at det var utlyst en navnekonkurranse at navnet ble endret fra Tune Kino til Sagatun. Kinodriften fortsatte helt fram til 1968.  Deretter var den møbelbutikk inntil bygningen brant ned i 1987.

*****



MIN FØRSTE FILM.

NS-010NS-011Jeg husker ikke hvilken film som var den første jeg så, men èn av de første filmene jeg husker å ha sett på kino, er «Storm over Persia», eller «Omar Khayyam», som var original tittel. Filmen hadde premiere i 1957, så det må nok ha vært rundt 1962 – 1963 før jeg så den i Sarpsborg. Jeg husker ikke så mye fra filmens handling. Det som sitter «naglet til netthinnen», er en person som faller ned fra en høy klippe og lander med hodet først på en stor stein. Det er  i hvert fall slik jeg husker scenen.

«Omar Khayyam was among the greatest of Persian poets. He was also a brilliant mathematician. Though his quatrains were written in the 11th century, they are still popular the world over. The details of his life are unknown, so this movie invents a biography for him and includes in it his real achievements – the invention of a new calendar and the penning of those epigrammatic poems. This film has him losing the love of his life to his ruler, and foiling an assassin sect’s plot to kill that ruler, the empire’s shah.»

*****


REPORTOARET.

Det som ellers var faste innslag i kinoprogrammet på 50- og tidlig 60-tall, var Helan og Halvan,  Charlie Chaplin, Tarzan samt Hopalong Cassidy. Og innimellom dukket det opp en og annen Disney-film. Og Zorro – han var den store helten, og det var mere enn fullt hus på de forestillingene. Køen utenfor kinoen var opp til 50-60 meter lang og flere i bredden, og da var det alltid noen som ikke kom inn.

Andre filmer jeg kan huske fra den første tiden jeg tilbragte i kinosalen, og som jeg ikke har sett siden, er noen danske filmer med Telegrafstolpen og Tilhengeren – gamle komedier fra filmens barndom. Duoen bestod av Carl Schenstrøm (1881-1942, «Fyrtårnet» eller «Telegrafstolpen») og Harald Madsen (1890-1949, «Bivognen» eller «Tilhengeren»).  De hadde sin debut i 1921 med filmen «Film, Flirt og Forlovelse», og spilte inn rundt 50 filmer frem til 1940. I 1932 spilte de inn sin første lydfilm.  Det var en nyinnpsilling av filmsuksessen «Han, hun og Hamlet» fra 1922. Så vidt jeg kan huske,var alle filmene jeg så med disse to, lydfilmer, dvs. med tale. Sannsynligvis var dette filmer fra sent 30-tall og fra 40-tallet.

En annen filmserie jeg husker godt, var den danske «Far til fire» serien. Den opprinnelige serien bestod av 8 stk. filmer laget i tidsrommet 1953 til 1961. Det er èn film i denne serien jeg husker spesielt godt, en film hvor litt av handlingen foregikk på sirkus. Grunnen til at jeg husker akkurat denne filmen, var nok en spesielt søt pike, som jeg mener arbeidet i sirkuset. Filmens tittelen kan jeg ikke huske, men det er IKKE «Far til fire i højt humør» fra 1971.

Ingen av disse filmene har jeg sett siden jeg så de på kino, sannsynligvis i perioden 1960 – 1965.

*****


GLIPP ELLER KONKRET VURDERING ?


NS-027NS-028En annen film som jeg husker godt, er en norsk film fra 1969. At den i det hele tatt slapp gjennom sensuren, må man vel nesten kunn kalle et mirakel.  Den må vel være en av de dristigste filmer som er vist på norske kinoer, og i hvert fall frem til 1969.

Tatt i betraktning at dette var det samme året som «moralistene» slo til mot Inger Lise Andersen sin versjon av «Harper valley PTA», på norsk «Fru Johnsen», og platen ble nektet spilt på radio, synes det underlig at denne filmen gikk gjennom filmsensurens nåleøye.

Filmen er selvfølgelig «Himmel og Helvete», og den ble en av de mest besøkte filmene på kino i 1969. Den skapte imidlertid en heftig debatt  – og det var vel også hensikten.  Jeg husket filmen godt, men har ikke sett den siden 1969.  Et raskt søk på Internett, viste at den lå ute i sin helhet på YouTube.  Og på Wikipedia finner du alle fakta om filmen.

*****


FAVORITT-FILM 1965.

NS-029Det er to andre filmer fra 60-tallet som jeg husker godt. Den ene av de  er «Disse dristige menn i de farlige fly» (Those magnificient men in their flying machines), som hadde première i LondonNS-030 3. juni 1965. Dette var et gedigent epos fra filmens barndom, og inneholdt absolutt alt en 13-årig pode med flydilla kunne ønske seg. Her var det spenning, humor, action, fagre damer, og ikke minst, enda mer fagre og fantisfulle fly. Både  varianter som faktisk kunne fly, og noen som sannsynligvis led av høydeskrekk for de kom ikke mer enn noen centimeter opp i lufta, før de igjen hadde hjulene trygt «plantet» på moder jord. De tok liksom ikke «helt av». Men det gjorde derimot filmen. Her var det action både på, over, og i noen tilfeller, mer eller mindre under jorden – eller vann. 

Mitt favorittfly i denne filmen var Alexander Dumonts «Demoiselle», i filmen fløyet av franskmannen. (Bildet til høyre).

*****


FAVORTITTFILM 1969.

NS-031Den andre filmen som rager høyt på min favorittliste, er »Slaget om Storbrittania» (Battle of Brittain) med première i 1969. Her var det, av naturlige årsaker, ikke mye humor, men filmen var fullstappet med action NS-032og dramatikk. En fantastisk film som med all tydelighet viste engelske jagerflygeres brutale hverdag i krigens startfase, hvor de var det tyske flyvåpenet fullstendig underlegne. Imponerende er det også å vite at nesten alle disse flyene som brukes i filmen, er autentiske. Ikke noe greenscreen og »simpel» data-animasjon» den gangen nei. Det du ser av fly, er hva som virkelig var der. Riktignok ble det i enkelte av filmens scener brukt store modellfly, men de var til gjengjeld tro kopier av originalen, og bygd på samme måten som originalflyene. Et gedigent stykke håndarbeide av første klasse.

Favorittflyet mitt fra denne tidsepoken, Curtis P-40 Warhawk/Kittyhawk/Tomahawk, var ikke med i denne filmen, men fly nr. 2 på den listen, var det. Nei, det er ikke Spitfire. Det er Hawker Hurricane.

For meg som var «filmfreak» og hadde fullstendig «flydilla», var dette midt i blinken. Her fikk man både pose og sekk. Hva mer kunne man ønske seg?

*****


FILMSAMLEREN.

Intervju i egen kino FIXDa jeg kjøpte min første filmfremviser i 1969, startet også tiden som filmsamleNS-033r. Jeg begynte så smått å anskaffe korte filmer i sort/hvitt, med en spilletid på rundt 2,5 minutter. Ettersom jeg ikke hadde noen lydfilmfremviser, var også filmene jeg kjøpte uten lyd. Da jeg et par år senere gikk til anskaffelse av en lydfilmfremviser, ble innkjøp av film også konsentrert til lydfilm og fargefilmer.

Den ultimate drømmen for en filmsamler, er selvfølgelig en egen mini-kino, eller hjemmekino, som det heter i disse dager. Men for en trangbodd 17 åring, bosatt i en liten kårbolig på bondegård, var ikke tiden inne for det – og det skulle gå 10 -15 år før den drømmen gikk i oppfyllelse. Men da ble det til gjengjeld full CinemaScope format på lerretet, og Stereo lyd, for på den tiden fikk man Super 8mm filmer i både CinemaScope og med Stereo lyd.

Til å begynne med ble samlingen for det meste konsentrert rundt Disney’s korfilmer, og det ble etterhvert en ansèlig samlig av disse. Da utvalget av 15 – 20 minutters utdrag av populære spillefilmer begyntScars of Dracula, Deranne å øke i antall, ble det også innkjøpt en del av disse. Prisen var alt fra kr. 300,- til kr. 500,- pr. film. Etterhvert som tiden gikk, begynte det også å komme populære spillefilmer i full lengde på Super 8mm, og høydepunktet ble nådd da Derann Filmservices i England begynte å gi ut Disney’s helaftens tegnefilmer i full lengdDerann Sleeping Beautye. Dessverre var prisen for helaftens Disney tegnefilmer også i «full lengde», og man måtte betale alt fra kr. 3.000,- til kr. 4.000,- pr. tittel. Andre titler, som f.eks. «2001 En romodyssè» med Stereo lyd og i CinemaScope, kostet mer enn kr. 5.000,- helt på slutten av 70-tallet. En uhyggelig høy pris med tanke på at jeg selv, for et års tid siden, kjøpte den samme filmen på Blue Ray for den beskjedne sum à kr. 59,-. Det ble også utgitt minst 1 stk. James Bond film på S8mm i full lengde.

Selv hadde jeg ikke råd til å kjøpe noen av disse rådyre helaftens spillefilmene. Der var nok lysten større enn evnen, men jeg fikk da anskaffet et par andre spillefilmer i full lengde til en (såvidt) overkommelig pris. En av de var «Scars of Dracula», med «høvdingvampyren» himself, Christopher Lee. Den kostet totalt rundt kr. 800,- rundt 1982 – 1984, og selv det var en anselig pris på den tiden.

120 meter versjonene var i utgangspunktet ikke så spennende da, spilletiden var altfor kort til at man kunne få noe ut av de. Derfor så etterhvert flere attraktive filmer dagens lys i 2 x 120 meter og 3 x 120 meter versjoner. Disse var adskilling mer attraktive, og selv anskaffet jeg «Ben Hur» i en 3 x 120 meters utgave, og «SNS-033mokey and the Bandit» i en 2 x 120m utgave, samt et antall andre titler, spesielt på 2 x 120 meter. Her fikk man i mye større grad med seg handlingen, selv om enkelte sekvenser var bortklipt. Enkelte ganger var dette så dyktig gjort, spesielt på 3 x 120 meter versjonene, at om man ikke hadde sett filmen på kino, så kunne man sverge på at det man hadde, var  hele filmen.

Filmsamlingen vokste jevnt og trutt i ennå noen år, og bestod etterhvert av et ganske stort antall titler i alle genre og lengder, men alle til en overkommelig pris.


Dessverre ble «Disse dristige menn i de farlige fly» kun gitt ut på Super 8mm i 120 meters versjonen, 15 – 20 minutters spilletid, men den ble likevel straks innlemmet i NS-034samlingen.  Noe senere begynt jeg også å samle på 16mm film, og på 16mm fantes filmen i full utgave. Jeg var (og er fremdeles) medlem i «Norsk Filmsamlerklubb», og på et møte der, ble en 16mm kopi av filmen, lagt ut for salg.  Den var rød som fy, men ble likevel sporenstreks kjøpt opp, og innlemmet i filmsamlingen.

I 2008 solgte jeg hele filmsamlingen, samt masse filmutstyr, da en endret livssituasjon medførte en kronisk plassmangel. Etter det, skiftet jeg beite, og startet samlingen på nytt, først på DVD, og nå på Blue Ray. Noen filmer på Super 8mm og 16mm har jeg beholdt, samt filmprojektorer i nevnte format, slik at jeg fremdeles kan kjøre en god, gammeldags filmrull på et godt, gammeldags lerret, på en gammeldags, støyende filmprojektor.

I dag er selvfølgelig både  «Disse dristige menn i de farlige fly» og «Slaget om Storbrittania», samt mange andre av mine favorittfilmer, innlemet i Blue Ray samlingen. Blue Ray blir nok det formatet jeg kommer til å fortsette med også i fremtiden, da dette for min del gir god nok kvalitet. Det er uansett begrenset hvor stort lerret man får plass til i en hjemmekino, enten den er bygd i kjelleren eller i egen bygning.  Så nå er det bare hjemmekinoen som mangler. Men det jobber jeg med !!!!

*****


Om du også er filminteressert, bør du absolutt melde deg inn i NORSK FILMSAMLERKLUBB, uansett hvilket format du samler på. Noen samler på Super 8mm, andre på 35mm. Noen samler på DVD, andre på Blue Ray. Noen samler på filmplakater, andre samler på filmutstyr. Her er det plass til alle.

Som medlem mottar du også klubbens eget magasin, slik at du kan holde deg orientert om hva som skjer, og kanskje finne noen godbiter du lenge har jaktet på, i bladets annonser.  Flere opplysninger om klubben finner du her: https://www.nfsk.no/ 

Nedenfor finne du noen bilder fra klubbens aktiviteter, både fra møter i Oslo-regionen, samt fra turer til andre filmsamleraktiviteter i Sverige og Danmark.

Digital Audio & Video Transfer Services !